Justismord i Kongo
.
Vi vet alle at sirkuset i Kongo handler om to kvite heterofile menn på eventyrtur i Afrika, og ikke noe mord eller spionasje.
Det er snuskebildene deres av nakne damer som får vår feministregjering til å være passive til dette åpenbare justismordet.
Og dere er patetisk passive her i bloggeland også; verdier og menneskerettigheter i praksis er visst ikke interessant nok?
Kjekkere med høgttravende jadda jadda jadda?
To åpenbart uskyldige (uskyldige i tiltalen iallefall) landsmenn blir snart etter all sannsynlighet henrettet i Kongo; til øredøvende taushet her hjemme fra.
Er det bare fordi de er kvite heteroseksuelle menn de er så verdiløse?
Men det er jo ikke vi som skal dø...
.
Vindmøllekampen
Her er ei offshore vindmølle i Åmøyfjorden utenfor Hundvåg der jeg bor.
Ei slik enslig vindmølle fikk regjeringen vår til på hele fire år; så regjeringen vår er strengt tatt hverken rød eller grønn.
.
Norske bloggportaler 2009
Norske bloggportaler er i stadig endring, og denne oppsummeringen vil antageligvis bli utdatert innen året er gått.
Noen legges ned, noen forandrer hele konseptet sitt, og noen bare fortsetter på stø kurs.
Likevel (trompeter & cymbaler) her er de norske bloggportalene.
Her er jo endel å velge mellom, for å si det slik, og hva som er hensikten med bloggen din, avgjør jo hvilke portaler som passer deg best; det er både fordeler og ulemper med dem, alle sammen.
.
MC
Jeg har ikke allverdens greie på MC-kulturen.
Støttemedlem, halvmedlem, prospects, fullblods; aner ikke og bryr meg ikke.
Jeg oppfatter MC-klubbene som et slags stammesamfunn.
Ren tribalisme med andre ord.
Og vi vil få se mer og mer til tribalismen i hverdagen vår; også her i Norge.
Det er uunngåelig, nå når vi ikke lenger skal ha noe slikt rart som heter samfunnet.
Det er uunngåelig, nå når vi ikke lenger skal ha noe slikt rart som heter nasjonen.
Vi ender nok opp i konkursboet EU til slutt.
Selv om dette bare gavner overklassen.
Overklassen ruler, faktisk.
Dodraugen
På innlegg nummer 100 får jeg spørre meg sjøl: Hvorfor driver jeg fortsatt på med blogging?
Er det rett og slett bare på trass?
Jeg er stygt redd for at trass dessverre er sterkt medvirkende til bloggingen min.
For pokker ta meg om jeg skulle la skvaldreklassen styre mine personlige disposisjoner.
Thomas Hylland Eriksen og denslags rask, med klippekort til aviser og TV/skvaldrekassen, skal jo ikke bestemme at jeg skal forholde meg tyst når deres "visdom" skal tres ned over hodene til folk.
Og sannelig har vi fått høre det av dem som sier faen med ph.
Og dèt med et språk som ville laget ramaskrik i de fleste andre sammenhenger.
Storfolk med innflytelse og påvirkningskraft har ikke spart på nazipreiket.
Vi bloggere er søppel; spesielt alle anonyme.
Vi er kloakk, vi er rotter, og vi er gribber.
Preiket minner meg om de ordene som nazistene brukte.
Nazistene likte jo som kjent også veldig godt sensur.
Skvaldreklassen er tydeligvis redde for dodraugen.
Synd at beleste folk skal være så redde.
Og sô teeek han deg i stompen.
Og sô dreeeg han deg ner...
Brobygging
Vi mennesker har allerede mer enn nok av ymse vitenskap og empiri, til å kunne velge oss en politikk som vil bidra til å forhindre langvarige dødelige konflikter og terrorisme.
Vi vet altså allerede mer enn nok til å unngå en politikk som sannsynligvis vil forårsake langvarige dødelige konflikter og terrorisme.
- Opprettholdelse av den offentlige orden, og forebyggelsen av at sosial turbulens eskalerer til langvarige dødelige konflikter, er forutsetningen for å kunne oppnå suksess for all annen utviklingspolitikk.
- Polarisert politisk retorikk og taktikk må forkastes; uansett hvor fristende de kortsiktige politiske poeng kan virke å få haustet her og nå. Som sennepsgass, som måtte forkastes som et våpen i verdenskrigen, har denne strategien en slem tendens til å "blåse tilbake" på brukeren.
- Unge menn i kampdyktig alder (potensielle soldater/opprørere) bør ha førsteprioritet i alle nasjonale utviklingsprogrammer som er finansiert av internasjonale donorer.
- Utviklingsområder bør ha interne sikkerhetsstyrker (både politi og paramilitære) som er sjenerøst finansiert, som er profesjonelle, som er apolitiske, og som er godt trente til å møte komplekse utfordringer med å opprettholde den offentlige orden i et samfunn i endring.
- Utviklingspolitikken bør imøtekomme menneskers velkjente felles mål; som er å føle verdien av sitt eget liv, føle verdien i omstendighetene der de bor, og kjenne på verdien av fremtidsutsiktene for seg selv og sine barn, ja, dette vil mest effektivt bidra til å holde voldelige konflikter og terrorisme innenfor det akseptable området.
- Utviklingspolitikken bør søke en middelvei mellom kapitalismens darwinske effektivitet, og sosialismens egalitære byråkrati.
- Godt styresett og demokratisering må være en del av "vellykket utvikling" mixen. Viktigst er det at regjeringsinstitusjoner hele tiden er åpne for å la "dårlige nyheter" få korrigere seg.
- Multinasjonale selskaper, bedrifter og forretningsmenns organisasjoner, de må spille en mer aktiv rolle i å støtte en vellykket utviklingspolitikk.
- Langsiktighet krever institusjonelle mekanismer og diskurser som strekker seg utover det neste valget, og utover det lederskapet som sitter ved makten akkurat i øyeblikket.
- Det må bli gjordt realistiske og "uhøflige" kostnadsanalyser av alle militære alternativer, kontra tilsvarende utgifter for ikke-militære alternativ, før vi fortsetter nedover den islagte og glatte skråningen av "militære løsninger" på komplekse utviklingsproblemer.
Med skam skal landet bygges; med armod skal vi tuktes
Vi mennesker har allerede mer enn nok av ymse vitenskap og empiri, til å kunne velge oss en politikk som vil bidra til å forhindre langvarige dødelige konflikter og terrorisme.
Vi vet altså allerede mer enn nok til å unngå en politikk som sannsynligvis vil forårsake langvarige dødelige konflikter og terrorisme.
- Opprettholdelse av den offentlige orden, og forebyggelsen av at sosial turbulens eskalerer til langvarige dødelige konflikter, er forutsetningen for å kunne oppnå suksess for all annen utviklingspolitikk.
- Polarisert politisk retorikk og taktikk må forkastes; uansett hvor fristende de kortsiktige politiske poeng kan virke å få haustet her og nå. Som sennepsgass, som måtte forkastes som et våpen i verdenskrigen, har denne strategien en slem tendens til å "blåse tilbake" på brukeren.
- Unge menn i kampdyktig alder (potensielle soldater/opprørere) bør ha førsteprioritet i alle nasjonale utviklingsprogrammer som er finansiert av internasjonale donorer.
- Utviklingsområder bør ha interne sikkerhetsstyrker (både politi og paramilitære) som er sjenerøst finansiert, som er profesjonelle, som er apolitiske, og som er godt trente til å møte komplekse utfordringer med å opprettholde den offentlige orden i et samfunn i endring.
- Utviklingspolitikken bør imøtekomme menneskers velkjente felles mål; som er å føle verdien av sitt eget liv, føle verdien i omstendighetene der de bor, og kjenne på verdien av fremtidsutsiktene for seg selv og sine barn, ja, dette vil mest effektivt bidra til å holde voldelige konflikter og terrorisme innenfor det akseptable området.
- Utviklingspolitikken bør søke en middelvei mellom kapitalismens darwinske effektivitet, og sosialismens egalitære byråkrati.
- Godt styresett og demokratisering må være en del av "vellykket utvikling" mixen. Viktigst er det at regjeringsinstitusjoner hele tiden er åpne for å la "dårlige nyheter" få korrigere seg.
- Multinasjonale selskaper, bedrifter og forretningsmenns organisasjoner, de må spille en mer aktiv rolle i å støtte en vellykket utviklingspolitikk.
- Langsiktighet krever institusjonelle mekanismer og diskurser som strekker seg utover det neste valget, og utover det lederskapet som sitter ved makten akkurat i øyeblikket.
- Det må bli gjordt realistiske og "uhøflige" kostnadsanalyser av alle militære alternativer, kontra tilsvarende utgifter for ikke-militære alternativ, før vi fortsetter nedover den islagte og glatte skråningen av "militære løsninger" på komplekse utviklingsproblemer.
Hvem er denne karen?
Man of Constant Sorrow
Hvem er denne karen?
Brobygging
Vi mennesker har allerede mer enn nok av ymse vitenskap og empiri, til å kunne velge oss en politikk som vil bidra til å forhindre langvarige dødelige konflikter og terrorisme.
Vi vet altså allerede mer enn nok til å unngå en politikk som sannsynligvis vil forårsake langvarige dødelige konflikter og terrorisme.
- Opprettholdelse av den offentlige orden, og forebyggelsen av at sosial turbulens eskalerer til langvarige dødelige konflikter, er forutsetningen for å kunne oppnå suksess for all annen utviklingspolitikk.
- Polarisert politisk retorikk og taktikk må forkastes; uansett hvor fristende de kortsiktige politiske poeng kan virke å få haustet her og nå. Som sennepsgass, som måtte forkastes som et våpen i verdenskrigen, har denne strategien en slem tendens til å "blåse tilbake" på brukeren.
- Unge menn i kampdyktig alder (potensielle soldater/opprørere) bør ha førsteprioritet i alle nasjonale utviklingsprogrammer som er finansiert av internasjonale donorer.
- Utviklingsområder bør ha interne sikkerhetsstyrker (både politi og paramilitære) som er sjenerøst finansiert, som er profesjonelle, som er apolitiske, og som er godt trente til å møte komplekse utfordringer med å opprettholde den offentlige orden i et samfunn i endring.
- Utviklingspolitikken bør imøtekomme menneskers velkjente felles mål; som er å føle verdien av sitt eget liv, føle verdien i omstendighetene der de bor, og kjenne på verdien av fremtidsutsiktene for seg selv og sine barn, ja, dette vil mest effektivt bidra til å holde voldelige konflikter og terrorisme innenfor det akseptable området.
- Utviklingspolitikken bør søke en middelvei mellom kapitalismens darwinske effektivitet, og sosialismens egalitære byråkrati.
- Godt styresett og demokratisering må være en del av "vellykket utvikling" mixen. Viktigst er det at regjeringsinstitusjoner hele tiden er åpne for å la "dårlige nyheter" få korrigere seg.
- Multinasjonale selskaper, bedrifter og forretningsmenns organisasjoner, de må spille en mer aktiv rolle i å støtte en vellykket utviklingspolitikk.
- Langsiktighet krever institusjonelle mekanismer og diskurser som strekker seg utover det neste valget, og utover det lederskapet som sitter ved makten akkurat i øyeblikket.
- Det må bli gjordt realistiske og "uhøflige" kostnadsanalyser av alle militære alternativer, kontra tilsvarende utgifter for ikke-militære alternativ, før vi fortsetter nedover den islagte og glatte skråningen av "militære løsninger" på komplekse utviklingsproblemer.
The Very Best of Lillit
Utradert
Å la blårussen få lov til å styre på i helsevesenet, er kanskje den aller verste idèen fra den kapitalistiske perioden vi alle erfarte i fra slutten på nittitallet og frem til idag.
Og politikerne blir like "sjokkerte" over de svært så forutsigbare resultatene; hver eneste gang.
Nei det bare Jesus man kan stole på.
Knust stol på fortau
(In constant sorrow all through his days)
I am a man of constant sorrow
I`ve seen trouble all my day.
I bid farewell to Carten Island
The place where I was truly raised.
(The place where he was truly raised)
For sixteen years I`ve been in trouble
No pleasures here on earth I found
For in this world I`m bound to ramble
I have no friends to help me now.
(He has no friends to help him now)
It`s fare thee well my Carten Island
I never expect to see you again
For I`m bound to ride that Stavanger railroad
Perhaps I`ll die upon this train.
(Perhaps he`ll die upon this train)
You can bury me in some deep valley
For many years where I may lay
Then you may learn to love one another
While I am sleeping in my grave.
(While he is sleeping in his grave)
Maybe your friends think I`m just a stranger
My face you`ll never see no more.
But there is one promise that is given
I`ll meet you on God`s golden shore.
(He`ll meet you on God`s golden shore)
Rikstrollet
Blårussen i helsevesenet
Å la blårussen få lov til å styre på i helsevesenet, er kanskje den aller verste idèen fra den kapitalistiske perioden vi alle erfarte i fra slutten på nittitallet og frem til idag.
Og politikerne blir like "sjokkerte" over de svært så forutsigbare resultatene; hver eneste gang.
Nei det bare Jesus man kan stole på.
