2006/24 - THE CHARGE OF NORWAY
The Yellow Peril?
Ministeren var emosjonell, og tok på seg en martyraktig mine.
Harde tider krever selvoppofrelse, tenkte ministeren, og tok en god slurk av champagneglasset.
Minsteren talte så til soldatene, med tårer i øyekroken:
"Noen av dere vil måtte dø i denne krigen. Men det er en pris jeg er villig til å betale."
Ny personlig rekord?
Det ble for min del en svært kort "karriære" på Digg.com.
This URL has been widely reported by users as being regularly used to spam Digg's submission process and cannot be submitted at this time.
Og det før jeg hadde lagt inn ett eneste innlegg.
Ikke verst?
Åshild
Åshild
American Fury
AMERICAN FURY
Pionèren
De fleste vet ikke om at glugg.no eksisterer. Jeg er allerede kastet ut.
Achmed
Finnes det ennå noen som ikke har sett den? Neppe...men likevel...
Jeg bekjenner mitt sanne vestlandske hjerte med melodi og ord...
Europakrigen 1914 - 1918
Shane McGowan
The Church of the Holy Spook
The Housemartins
Bitteliten mann...
Party Party
Stavangerfolket kan drikke, de også...
Frøya
Frøya
Datalagringsdirektivet: Demoneri Vs. Demokrati
Hvor "balansert" og "saklig" og "nyansert" skal man egentlig forholde seg til den snarlig fullbyrdede voldtekten av demokrati og personvern i Norge?
Skal vi virkelig bruke ullent og dvaskt språk, når det gamle og frie Norge blør og dør rett foran øynene våre?
Direktiv 2006/24, Datalagringsdirektivet, som gjør at makt-og-myndighet kan (og vil) kartlegge all telefoni og databruk her i landet, er slik jeg ser det ett absolutt og ett tarvelig landssvik.
Da blir min påfølgende konklusjon like logisk og åpenbar som det at 2+2 fortsatt er 4.
ALLE STORTINGSREPRESENTANTER SOM STEMMER FOR DIREKTIV 2006/24 ER QUISLINGER!
Tenk at vi skulle komme hit: at hver og en av oss nordmenn, vanlige arbeidsfolk i dette landet, er å betrakte som etterforskede kriminelle inntil det motsatte er bevist.
En gang, i gamle og fjerne tider, var det regnet av de fleste innbyggere i nasjonen som en svært alvorlig sak, det å åpne andre menneskers brev og dermed invadere deres privatliv og fred.
Nå vil vårt eget lederskap utlevere oss alle etter påtrykk fra EU, og ingen kan si oss sikkert hvor dette sviket vil ende.
Storbritannia har lenge drevet med ytterliggående registrering av sine egne borgere. Tallrike er eksemplene på at sensitive personopplysninger har kommet på avveie i Storbritannia. Og det skjedde oftest på grunn av menneskelig svikt, som faktisk til alle tider har vært en uunngåelig faktor i alle systemer.
Foreløpig har kun to norske partier tatt ett standpunkt mot direktiv 2006/24 på godt norsk, og i klar språkbruk.
Først ute var Kystpartiet, og deretter kom Venstre like etterpå.
All ære til disse to partiene for det.
Fortsatt er den muligheten til stede at også andre partier vil tone flagg, og vise oss velgere hva som bor i dem.
Men tiden går, uten at så har skjedd i skrivende stund.
Jeg har til hensikt å lage ett landssvikregister i egen regi over alle de stortingsrepresentanter som stemmer for dette bakholdsangrepet på vårt folkestyre, og vårt personvern i landet.
Det norske folket blir her tyvkjent, og utsatt for ett overgrep fra storparten av våre egne folkevalgte.
Jeg spør: Eier de ingen skam i livet? Ingen skam i det hele tatt?
En underskriftskampanje rettet mot at direktivet skal innføres i Norge er iverksatt.
Den kan du gi din underskrift til her.
Skal vi virkelig bruke ullent og dvaskt språk, når det gamle og frie Norge blør og dør rett foran øynene våre?
Direktiv 2006/24, Datalagringsdirektivet, som gjør at makt-og-myndighet kan (og vil) kartlegge all telefoni og databruk her i landet, er slik jeg ser det ett absolutt og ett tarvelig landssvik.
Da blir min påfølgende konklusjon like logisk og åpenbar som det at 2+2 fortsatt er 4.
ALLE STORTINGSREPRESENTANTER SOM STEMMER FOR DIREKTIV 2006/24 ER QUISLINGER!
Tenk at vi skulle komme hit: at hver og en av oss nordmenn, vanlige arbeidsfolk i dette landet, er å betrakte som etterforskede kriminelle inntil det motsatte er bevist.
En gang, i gamle og fjerne tider, var det regnet av de fleste innbyggere i nasjonen som en svært alvorlig sak, det å åpne andre menneskers brev og dermed invadere deres privatliv og fred.
Nå vil vårt eget lederskap utlevere oss alle etter påtrykk fra EU, og ingen kan si oss sikkert hvor dette sviket vil ende.
Storbritannia har lenge drevet med ytterliggående registrering av sine egne borgere. Tallrike er eksemplene på at sensitive personopplysninger har kommet på avveie i Storbritannia. Og det skjedde oftest på grunn av menneskelig svikt, som faktisk til alle tider har vært en uunngåelig faktor i alle systemer.
Foreløpig har kun to norske partier tatt ett standpunkt mot direktiv 2006/24 på godt norsk, og i klar språkbruk.
Først ute var Kystpartiet, og deretter kom Venstre like etterpå.
All ære til disse to partiene for det.
Fortsatt er den muligheten til stede at også andre partier vil tone flagg, og vise oss velgere hva som bor i dem.
Men tiden går, uten at så har skjedd i skrivende stund.
Jeg har til hensikt å lage ett landssvikregister i egen regi over alle de stortingsrepresentanter som stemmer for dette bakholdsangrepet på vårt folkestyre, og vårt personvern i landet.
Det norske folket blir her tyvkjent, og utsatt for ett overgrep fra storparten av våre egne folkevalgte.
Jeg spør: Eier de ingen skam i livet? Ingen skam i det hele tatt?
En underskriftskampanje rettet mot at direktivet skal innføres i Norge er iverksatt.
Den kan du gi din underskrift til her.